번역샘플보기 Translation Sample

Trål er ein svært viktig reiskap både i norsk fiske og i fiskeria til andre land. Hos oss kjem meir enn ein tredel av fangstverdien frå trålfisket, og i dei fleste andre europeiske fiskerinasjonane tek trålen ein enda større del. 

Trålen er klassifisert som ein aktiv fiskereiskap som baserer seg på sileprinsippet. Han er i prinsippet samansett av ein nettpose, trålnota, og er bunden med trålvarp til eit fartøy som sleper han gjennom vatnet. Prinsippet inneber at vatnet blir silt ut gjennom maskene i nettposen, mens fisk over ein viss storleik blir halden igjen og fanga.

Typar av trål

Vi skil mellom tre ulike typar av trålsystem etter korleis opninga i trålposen blir halden fast:

1 Ottertrål

2 Partrål

3 Bomtrål

Ottertrål

Ottertrålen har namnet sitt etter tråldørene eller otterborda (engelsk Otter boards) som sørgjer for den horisontale opninga til trålnota. Ottertrålen blir taua av eitt fartøy. I norsk fiske tauer kvar trålar berre ein trål, slik det er mest vanleg. Bruk av to ottertrålar frå kvart fartøy finst i ein del fiskeri, blant anna i det amerikanske reketrålfisket i Mexicogulfen.

I norsk fiske bruker vi ottertrålen, eller einbåtstrålen som han og blir kalla, til å fange ei rad viktige fiskearter som torsk, reke, sei, tobis, augepål, kolmule, vassild og ein del andre. Fisket med ottertål går for seg langs heile kysten, men dei viktigaste fangstområda er Nordsjøen og Barentshavet.

Dei minste reketrålarane som bruker ottertrål, er berre om lag 10 meter lange, mens dei største fabrikktrålarane er meir enn 70 meter og er såleis blant dei største fiskefartøya våre.

Ottertrålen er både i det norske fisket og elles i verda den mest vanlege tråltypen. I dette kapitlet vil vi hovudsakleg drøfte denne tråltypen.

Partrål

Med partrålen bruker vi to tauefartøy som held ein viss avstand frå kvarandre slik at dei held trålen open i horisontalplanet. Her i landet har vi nokså lita røynsle med partrål, men tidlegare har han vore ein del nytta i pelagisk sildefiske på kysten og i fjordane. Som ei følgje av utprøvingsprosjekt i offentleg regi har han vore brukt noko i botntrålfisket i Nordsjøen. Aller mest har partrålen vore nytta av tyske, skotske, færøyske, danske og spanske fartøy i botntrålfiske i meir nærliggjande farvatn.

Bomtrål

Bomtrålen skil seg vesentleg frå dei andre trålsystema ved at han har ei fast stålramme (bommen) i opninga med to sko på kvar side, noko som gjer at nota får ein fast opning. Bomtrålen heng vanlegvis i utriggarar på kvar side av tauefartøyet, som tauar to trålar samtidig. Bomtrålen er særleg mykje nytta til flyndre- og rekefiske på grunt vatn i den sørlege delen av Nordsjøen, av nederlandske, belgiske, tyske og franske fartøy. Her i landet har vi ikkje erfaring med bomtrålfiske, men skjelskrapa er ein reiskap som er nær i slekt. Bomtrålen har svært lita høgd (opptil ein meter) og derfor er ueigna til fangst på dei viktigaste artene våre. I åtferd skil den norske djupvassreka seg mykje frå den reka som dei fangar med bomtrål i dei langt grunnare farvatna sør i Nordsjøen, og fangst på denne reka med bomtrål ville bli svært lite effektiv. Noko anna som taler imot bomtrålen, er at han blir rekna for å krevje mykje energi.

트롤은 노르웨이 어업과 다른 국가의 어업 모두에서 매우 중요한 도구이다. 어획 가치의 3분의 1이상이 트롤링에서 비롯되며, 대부분의 다른 유럽 어업 국가에서는 트롤링이 훨씬 더 많은 부분을 차지한다.

트롤은 스트레이너 원리 기반의 적극적 어구로 분류된다. 원칙적으로 그물낭, 트롤 망으로 구성되며 호수를 통과하는 선박에 트롤 끌줄로 묶여 끌려간다. 그물낭의 그물코를 통해 물을 걸러내고 일정 크기 이상의 물고기를 잡는 원리이다.

트롤 종류

트롤 낭의 입구가 제자리에 고정되는 방식에 따라 트롤 시스템을 세 가지 종류로 구분한다:

1 오터 트롤

2 트윈 트롤

3 빔 트롤

오터 트롤

오터 트롤은 트롤 망의 수평 입구를 제공하는 트롤 문 또는 전개판의 이름을 따서 명명되었다. 트롤은 한 척의 선박으로 예망된다. 노르웨이 어업에서는 가장 보편적으로 유일하게 남아있다. 멕시코만의 미국 새우 트롤 어업을 포함한 일부 어업에서는 선박의 4분의 1에서 2 오터 트롤을 사용한다.

노르웨이 어업에서는 오터 트롤 또는 홀끌이 트롤을 사용하여 대구, 새우, 부개서양대구, 송어, 남방대구, 청어 및 기타 여러 가지 중요한 어종을 잡는다. 전개 어획은 해안 전체를 따라 이루어지지만, 가장 중요한 어획 지역은 북해와 바렌츠 해이다.

오터 트롤을 사용하는 가장 작은 새우 트롤선은 길이가 약 10m에 불과한 반면, 가장 큰 트롤 공모선은 70m 이상이므로 초대형 어선 중 하나이다.

오터 트롤은 노르웨이 어업뿐만 아니라 세계 어느 곳에서나 가장 일반적인 종류의 트롤이다. 이 장에서는 주로 이러한 종류의 트롤에 대하여 논의할 것이다.

트윈 트롤

트윈 트롤의 경우, 트롤이 수평 면에서 열린 상태를 유지하도록 서로 일정한 거리를 유지하는 두 척의 예인선을 사용한다. 트윈 트롤 경험은 많지만, 과거에는 해안과 피요르드에서 부유식 청어 어획에 일부 사용되었다. 공공 시범 프로젝트 결과 북해의 저인망에도 사용되었다. 트윈 트롤은 독일, 스코틀랜드, 페로, 덴마크 및 스페인 선박이 근해의 저인망 어획에 가장 활발하게 사용한다.

빔 트롤 

빔 트롤은 입구에 고정된 강철 프레임(빔)이 있고 양쪽에 두 개의 슈가 있어 그물의 입구가 고정된다는 점에서 다른 트롤 시스템과 크게 다르다. 빔 트롤은 일반적으로 두 트롤을 동시에 예망하는 끌배의 양쪽에 있는 아웃트리거에 매달린다. 빔 트롤은 북해 남부의 얕은 물에서 네덜란드, 벨기에, 독일 및 프랑스 선박에 의해 넙치와 새우 잡이에 특히 유용하게 사용된다. 우리는 빔 트롤링 경험이 없지만, shell scraper는 밀접한 관련이 있는 장치이다. 빔 트롤은 높이가 매우 낮아(최대 1미터) 가장 중요한 어종을 잡는 데 적합하지 않다. 노르웨이 심해 새우는 북해 남쪽의 훨씬 더 얕은 바다에서 빔 트롤로 잡는 새우와 거동이 크게 다르며, 빔 트롤로 이 새우를 잡는 것은 매우 비효율적이다. 빔 트롤에 반대하는 또 다른 점은 많은 에너지가 필요하다는 것이다.